<teknologi>

Still deg spørsmålet: Hvorfor eksisterer vi egentlig?

Historien er full av selskaper som har blitt skapt gjennom en krise – og som i dag er markedsledende. Vinnerne er de som vet hvorfor de eksisterer.
in e
w
Lenke kopiert

I en serie med artikler her på itpraten.no ser vi på hva som skal til for å akselerere ut av korona-svingen. Vi har snakket med økonom Christopher Eikanger Andersen som er digital transformation director i Capgemini. Han mener at krisen samfunnet opplever kan være en unik mulighet og et «push» for selskaper til å gjennomføre endring. Men en dytt mot endring forutsetter at det store eksistensielle spørsmålet er bevart.

Les også: Slik skaper vi «den nye normalen»

– Nå er det viktigere enn noen gang å stille seg det store viktige spørsmålet som handler om hvorfor selskapet eksisterer. Det handler ikke om hva vi produserer, eller hvordan vi løser oppgavene – men om hensikten bak alt vi gjør. Våger du svare på det spørsmålet før ferien kommer? Spør Christopher Eikanger Andersen.

- Svaret på «Hvorfor eksisterer vi» bør være synlig i hvordan de ansatte måles, hvordan medarbeidersamtaler gjennomføres og i planen for kompetanseutvikling, sier Christopher Eikanger Andersen Capgemini.
 

Fakta

Christopher Eikanger Andersen

  • 8 år i Capgemini
  • Utdannet siviløkonom
  • Sentral i etableringen av Capgemini sin satsing på Customer Experience og Salesforce.com-teknologi
  • Jobbet to år i Capgemini Nederland
  • Ledet satsningen på Digitale kundeopplevelser
  • Prosjektleder for oppstarten av Capgemini sitt designbyrå Idean
  • Jobber i dag med å rådgi Capgeminis strategiske kunder innen digital transformasjon

How to find your Why?

Å forstå og eie sitt samfunnsoppdrag handler ikke om å finne det opp, men å lete etter det. En god start kan være å stille seg selv følgende spørsmål:

  • Hva gir mening for kundene våre?
  • Er vi fokusert på hvordan vi hjelper kundene, eller hvordan vi selv jobber?
  • Kan det vi tror på forklares enkelt med én setning?
  • Er det visjonært, men likevel konkret nok?
  • Hjelper det oss til å bli bedre?
  • Kan vi stå inne for dette – i alt vi gjør?

Det store «hvorfor»

Det er over ti år siden engelsk-amerikaneren Simon Sinek slo gjennom med sin legendariske TED Talk som nå er sett over 50 millioner ganger. Siden den gangen har han skrevet en rekke bøker og holdt foredrag verden over om å tenke annerledes rundt ledelse og arbeidsliv. Kjernen i Sineks filosofi er nettopp verdien av å kjenne sitt «why» – og å være tro mot dette i alt du gjør.

Christopher Eikanger Andersen tror Sineks filosofi bør stå på agendaen til alle ledermøter i disse dager, men bevisstheten må også ut i hele bedriften; ut i det åpne landskapet, gjennom resepsjonen og helt til kantina (uansett som den er stengt eller ikke).

– Jeg tror det er her det store skillet ligger; mellom de som kun har sitt samfunnsoppdrag definert hos topplederne på et strategiseminar – og de som lever det ut i hverdagen gjennom operasjonalisering av verdiene. «Hvorfor eksisterer vi» bør være synlig i hvordan de ansatte måles, hvordan medarbeidersamtaler gjennomføres og i planen for kompetanseutvikling.

Tine har forstått at verdiforslaget deres ikke er salg av produkter til bedriftskantiner. 📷: @tine_arbeidslyst​

Tine selger ikke bare melk

Når selskapet vet innerst inne vet hvorfor det eksisterer, så blir omstilling enklere. Kreativitet kan vokse ut av en visjon, men ikke av et produkt. Christopher trekker frem Tine som et eksempel.

–  Tine har forstått at verdiforslaget deres ikke er salg av produkter til bedriftskantiner, men å sørge for sunne måltider i samfunnet slik at arbeidslysten øker og produktiviteten blir bedre. Derfor lanserer de Tine Arbeidslyst som leverer tilsvarende sunne og gode måltider til ansatte – også på hjemmekontor.

Det samme gjelder skolemelk-ordningen Skolelyst. Da skolene ble stengt, stoppet naturligvis leveringen av melkeprodukter til klasserommene. Men Skolelyst har et verdiforslag som går utenpå levering av produkter. Den tradisjonsrike skolemelk-ordningen skal nemlig legge til rette for et godt mat- og drikketilbud gjennom skoledagen. Og når skoledagen plutselig foregikk i hjemmene, da endret kommunikasjonen fra Skolelyst seg. Foreldre mottok tips til oppskrifter og aktiviteter som kunne lette hverdagen.

De siste ti årene har han levd av å tenke annerledes rundt ledelse og arbeidsliv. Siden det legendariske TED-foredraget har han bygget opp merkevaren Simon Sinek, med sin optimistiske tenkning. 📷: Andrew Dolgin

Simon Sinek måtte selv snu seg rundt da smitteverntiltak ble innført over hele verden. Hans produkter er foredrag og eventer – for store grupper mennesker. Men hans «why» har hele tiden vært å inspirere folk til å gjøre mer av det som inspirerer dem.

– Jeg kunne valgt å ta betalt for foredragene mine på nett, men det ville trolig ikke vært bærekraftig, sier Sinek selv i en av de mange podcastene han har deltatt i den siste tiden. Han ga teamet sitt 48 timer på å komme opp med 15 ideer hver til hva de kunne gjøre.

– Hvis vi alle skulle finne tre ideer hver, hadde vi foreslått mye av det samme – og kun det mest åpenbare. Det er når vi skviser kreativiteten til det ytterste at det skjer noe, forteller Sinek som har startet en «bok-klubb» der grupper over hele verden leser «Start with Why» sammen og møtes til samlinger på nett for å stille ham spørsmål direkte.

- Akkurat nå er det mørkt for mange. Men vi har opplevd kriser før, og vi kommer gjennom det. Kanskje vi til og med kan finne motivasjon i det som skjer akkurat nå, sier selvutvikling- og ledelseseksperten Simon Sinek. 📷: Unsplash / Ian Schneider

Forbrukerne vinner på innovasjon i krisetid

Christopher Eikanger Andersen sitter selv på hjemmekontor, og finner inspirasjon i det Simon Sinek og andre klarer å skape i denne krevende tiden.

Han mener at det er nå en leder virkelig må vise seg frem. Det er enkelt å snakke om hvem vi er og hva vi står for i festtaler, og det ser flott ut i et strategidokument. Men Eikanger Andersen har opplevd at selv en normal og travel hverdag fylt av KPI-er, tall og budsjetter kan føre til at mange mister seg selv og det vesentlige fokuset som før til innovasjon.

– Jeg er overbevist om at når selskaper løsriver seg fra sine konkrete produkter og tjenester – og finner fokus i «hvorfor» de eksisterer, så blir forbrukerne vinnerne rett og slett fordi det tvinges frem innovasjon – og da blir produktene og tjenestene bedre. Og det er det vi trenger nå.

– Dette er ikke slutten. Vi har opplevd dette før

Simon Sinek holder foredrag om «the infinite mind», og han har skrevet en bok med samme navn. Med et korona-perspektiv på denne tankegangen, ber han oss om å se på situasjonen som er del av en lengre reise. Vi vet hvordan vi skal forberede oss på en vårflom eller en høststorm, for vi har opplevd det mange ganger. Hvis vi hadde levd i 1000 år, så hadde dette vært den femte eller sjette pandemien. Grunnen til at vi blir så desperate nå er at vi ikke har opplevd det før.

– Nå er det vanskelig. Det er beksvart for mange. Men det vil gå over. Det som er helt sikkert er at verden ikke kommer til å bli den samme etterpå. Men det har vi opplevd før. Businessverden er blitt rystet mange ganger. Det fører til konkurser – men også til innovasjon og fantastiske oppturer, sier Simon Sinek i en samtale med Dr. Jarik Conrad i Ultimate Software.

Tilpass deg eller dø
Simon Sinek

Sinek refererer til 90-tallet og utviklingen av Internett og senere streaming, og til Starbucks som møtte massiv motstand da de etablerte seg og vokste i rekordfart i USA.

– Bedriftene som druknet i Internett-bølgen, var de som ikke lærte å svømme fort nok. Selskapene som surfet med, var de som godtok endringen og tenkte proaktivt – og mange hadde en fantastisk vekst. I kjølvannet dukket det opp en mengde nye muligheter, nye bedrifter. Det samme kommer til å skje nå, sier Simon Sinek og legger til at de lokale kaffesjappene som følte seg truet av Starbucks, faktisk skjerpet seg og fikk økt omsetning grunnet lokalt engasjement.

Og Starbucks selger ikke bare kaffe. Starbucks suksess er bygget på et ønske om å skape møter mellom mennesker over god kaffe og på den måte gjøre verden til et litt bedre sted å være.

– Man kan alltid diskutere om et selskap er tro mot sine verdier og om man lykkes eller ikke – men poenget er viljen til å se innover, forbi produktet ditt, sier Capgeminis mann og bringer eksemplene litt nærmere oss selv. Nemlig til NSB som ble til Vy.

NSB innså at deres oppgave var å frakte folk fra A til B. Om dette skjer på skinner, med elbiler eller på sparkesykler er egentlig underordnet.📷: Unsplash / Erik Odiin

Vy oppsto på transformasjon

Politikken sørget for en liberalisering av jernbanen. NSB skjønte at deres rolle var ikke å være et nasjonalt jernbaneselskap. Det måtte en enorm transformasjon til – og en kommunikasjonsjobb, både internt og eksternt. Og slik oppsto Vy.

– De innså at deres oppgave var å frakte folk fra A til B. Om dette skjer på skinner, med elbiler eller på sparkesykler er egentlig underordnet. Med den erkjennelsen i bunnen, kunne Vy starte utviklingen av et økosystem av transportører og sette dette sammen som et verdiforslag for oss som forbrukere, forklarer Christopher Eikanger Andersen, som i likhet med Simon Sinek ser ganske positivt på fremtiden selv i disse korona-tider.

–  Krisen vi opplever er på mange måter eksistensiell – men det vil gå over. Noen taper på dette. Andre vil vinne; ganske stort. Mitt viktigste råd til de som lurer på veien videre akkurat nå er å ta seg tid til stille seg selv det sentrale spørsmålet «Hvorfor eksisterer vi», adressere konsekvensene av det – og deretter forberede seg på å møte den nye hverdagen basert på svarene du får. Det kan faktisk bli ganske spennende.

Les også: Entur samler kollektiv-Norge