Dan Arielly er kjent for sitatet om at Big Data er som tenåringssex: «Alle snakker om det, ingen vet egentlig hvordan man har det, alle tror alle andre har det og sier derfor de selv har det …»
Bak enhver god vits er det en hel del alvor, og det som er sant for Big Data er også sant for mange av de andre buzz-ordene, mener Therese Gule i Capgemini:
– Hva betyr alt dette for deg og meg som forbruker, og hva har det å si for næringslivet? All denne teknologien åpner opp for uante muligheter og flere har blitt en del av våre daglige rutiner. Gule bruker eksempelvis ansiktsgjenkjenning for å åpne mobilen, snakker til sin digitale assistent om morgenen for værmelding og for å spille yndlingsmusikken, får guiding rundt tidsforbruk og ruteplan til og fra jobben samt digitale tips som kan effektivisere jobbrutiner i mail og andre office-verktøy. Men enn så lenge er det fremdeles mye prat og lite konkrete resultater hos de ulike bedriftene, sier hun.
Ny teknologi kommer med spennende muligheter som kan få stor betydning for samfunnsutviklingen, men også med nye utfordringer for hvordan det påvirker samfunnet vårt og hvordan det kan misbrukes. Her har vi alle et ansvar, og spesielt viktig blir det å sette tydelige retningslinjer rundt AI og etikk. Lovverket ligger også bak den teknologiske utviklingen, og må tilpasses og utvikles i takt med teknologiens modenhet. I Norge har regjeringen siste tiden utført viktige grep rundt fremleggelse av nasjonal strategi for AI i Januar 2020 og tilrettelegging av gratis AI-kurs for innbyggerne.
Alle bransjer vil nyte godt av de nye teknologiske mulighetene, som vil kunne øke produktiviteten, senke kostander, drive innovasjon og styrke konkurranseevnen. Helsevesenet en av sektorene som i dag har kommet et stykke på vei med å ta i bruk kunstig intelligens. Dette er også helt nødvendig, da vi om få tiår vil trenge dobbelt så mange helsearbeidere ettersom levealderen øker, og fordi mange vil leve lenger med flere kroniske sykdommer. Nå kan for eksempel maskiner vurdere føflekker bedre enn leger, og de kan lese og analysere pasientjournalene mye raskere enn en lege kan. AI har også blitt benyttet av forskere fra MIT til å finne antibiotika som virker mot resistente bakterier, og det kan benyttes til å forstå, predikere og forhindre spredning av sykdommer, som for eksempel coronaviruset.
Capgemini har i dag flere prosjekter som skal få helsevesenet til å jobbe annerledes og mer kosteffektivt.
Øker pasientsikkerheten med kunstig intelligens
Capgemini og Ahus samarbeidet om å kartlegge hva ny teknologi kan bidra med knyttet til å videreutvikle behandlingsforslag, pasientsikkerhet, forbedring og læring. Gjennom et tett samarbeid ble ustrukturerte data fra radiologisvar lest og tolket med programvare. Dette er informasjon som før ikke var tilgjengelig, men som nå kan bli brukt til kvalitetssikring og optimalisering av indikasjoner og prosedyrer for CT-undersøkelse i akuttsituasjoner.
Feil bruk av legemidler er en av de vanligste årsakene til pasientskader, da helsepersonell mangler oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk. Sannsynligvis kunne rundt halvparten av disse skadene vært forhindret. I Norge viser statistikken for 2018 at hele tolv prosent av pasientene har opplevd sykehusopphold med minst én skade som ikke kan tilskrives deres eget sykdomsforløp, hvor de fleste er tilknyttet feil bruk av legemidler og infeksjoner. Det blir også anslått at ca. 1000 personer dør i Norge årlig som følge av bivirkninger fra legemidler, og om lag halvparten av dødsfallene kunne trolig vært forhindret ved riktig legemiddelbruk.
– AI kan bistå med å redusere feil medisinbruk. Her kan både maskinlæring og digitale taleassistenter være med på å sikre at pasientene både husker å hente medisinen, at den blir brukt riktig, kombinert med riktige medikamenter samt at pasienten får medisin som er persontilpasset, forklarer Therese Gule.
Prediksjonsanalyse og dataanalyse i luftfarten
Et annet prosjekt Capgemini har jobbet på sammen med Avinor, er å kontrollere kjemikaliebruken ved avising av fly.
– Vi bruker IoT og prediksjonsanalyse for å forstå forbruket fra kjemikaliebilene. Data blir strømmet fra kjemikaliebilene direkte til skyen for analyse over både forbruk og lokasjon. Dette gir Avinor full oversikt over utslipp av kjemikalier, samt hvordan bruken kan reduseres, sier Gule, som forteller at de i oljebransjen også har sett på hvordan både samhandling og tilsyn kan skje med digitale tvillinger.
– Med en 3D-modell av et fysisk objekt, eksempel en oljeinstallasjon eller en bil, kan man blant annet simulere oppførselen og registrere problemer lenge før de skjer slik en kan planlegge vedlikehold bedre. Det reduserer både kostnadene samt det kan føre til trygghet der vedlikehold må gjøres på et risikoutsatt sted.
– En utfordring er at vi er et lite folkeslag, og norsk språk er ikke det første disse teknologiene tilpasses. I teknologiselskapene skal vi også ta en del av skylden, da vi ofte er alt for opptatt av teknologien i seg selv
Kunstig intelligens krever investeringsvilje
Hvorfor har vi ikke kommet lengre? Eksemplene finnes, men Norge har fortsatt en vei å gå når det gjelder å materialisere hypen som er skapt rundt all innovasjonen og de nye teknologiene. Årsakene er mange.
– En utfordring er at vi er et lite folkeslag, og norsk språk er ikke det første disse teknologiene tilpasses. I teknologiselskapene skal vi også ta en del av skylden, da vi ofte er alt for opptatt av teknologien i seg selv, ikke hvilke brukerbehov den kan løse. Det lages alt for mange piloter som ikke har noen forretningsverdi. Dessuten holder lovverket sjeldent tritt med utviklingen, poengterer hun.
Det største hinderet er dog manglende forståelse for mulighetene og investeringsvilje hos bedrifter, mener Therese Gule.
– Det er tilstrekkelig med oppmerksomhet rundt begrepene og teknologien, men ledelsen i de fleste virksomheter i Norge har ikke tatt inn over seg hva det vil si for driftsmodeller, hvilken kompetanse de vil ha behov for og hva det vil kreve av investeringer. AI må bli en integrert og naturlig del av forretningsstrategien for å lykkes.
Brukerbehov foran teknologi
Hun mener dagens vinnere er de som har en strategi om et handlingsrom ut fra informasjonen de hele tiden mottar, og som kan utnytte seg denne. For en ting er konstant – og det er at alt endrer seg.
Therese Gule håper flere og flere selskaper vil ta i bruk den nye teknologien fremover.
– Vi har spennende tider foran oss med digitale assistenter og selvlærende maskinvare som kan forutse vår adferd, sier Gule, som legger til at frem til det skjer vil buzzen rundt den nye teknologien bare være nettopp det – bare buzz.
– Vi risikerer å bli en digital sinke. Men om vi driver utviklingen basert på brukerbehov og forretningsverdi snarere enn teknologien selv, og virksomheter tar inn over seg viktigheten av å investere tungt, så er det håp. I tillegg er vi avhengig av at myndighetene endrer lovverket, fastlår hun.